Jul, jul, strålande jul…

Så har Dean vært hos oss et helt år. Det er rett og slett umulig å forstå. Er det virkelig ett år og tre uker siden den lille tassen besvimte på kjøkkengulvet da matmor tok ribba ut av ovnen? Da klikka det nemlig for luktsenteret hans, etter å ha snust seg rundt på et juletungt kjøkken hele julaften formiddag. Er det allerede så lenge siden vi bar ham over snøkanten på terrassen, så han skulle skjønne at man tisser ute? I hvert fall når man er hund. Det var ikke alltid like morsomt i minus femten grader. For noen av oss. I år har det ikke vært langt unna pluss femten grader i desember, og hvis jeg prøver å løfte Dean nå, så vil den stakkars ryggen min ta kvelden, det er jeg ganske sikker på.

Dean i fjor vinter. Utstyret var ennå ikke helt passe..

Dean_dekken_litenDean-dekken_loper

Heldigvis går han stort sett av seg selv. Vi har fått trene mye på dusjing i det siste, for selvom både matmor og Dean liker seg god på snøfrie stier og vasstrukken desembermose, er Dean enda mer glad i å sjekke ut bekkefar og gjørmehøl som ikke fryser i det rare vinterværet. Så inn i dusjen bærer det etter de fleste skauturene. Men det går ganske greit. En godbit på shampoflaska hjelper. Ofte er det bare en liten dusj på labbene og under magen som skal til for å få vekk møkka, og Dean er ganske tålmodig.

Vi har jammen fått prøve oss på å ha hund i all slags vær, og en golden-pels er virkelig våt når den er våt. Det gjør ingen ting i juli, men i desember er det hakket mer jobb. Men så ønsket jeg meg jo en som kunne dra meg ut i all slags vær nå som tenåringene ikke lenger lar seg lure fram fra hulene sine en søndags formiddag, og det har jeg fått. Det har bare vært en dag da selv Dean måtte gi tapt – da var det blåholke fra huset og nesten ned til riksveien, og voffen sklei forundret på baken ut i buskene før jeg fikk stemt broddene i stålisen og halt ham inn. Jeg har ingen anelse om det finnes brodder til hund. Den dagen ble det mye sitt! og bli! rundt stuebordet.

Juleferie. I Sverige i fjor…

Snuser_liten

Slafern på kjøkkengulvet i år…

jul-2013_3_liten

Innimellom i julehandelen har vi gått de vanlige turene på kjøpesenteret; en førerhundvalps privilegium.  En time på kjøpesenter i julestria kan ta knekken på de fleste, men Dean takler det bedre enn matmor som aldri har vært glad i noen former for shopping. Faktisk er det verre å møte en hund på kveldstur i nabolaget, enn en hel haug på tur i byen. Vi må trene litt på det der, for 35 kg hund en meter opp i lufta er ikke lett å holde styr på. Og ja da, jeg vet at jeg skal stå på båndet, men det er alltid for seint. Idag møtte vi for eksempel en pen labrador som satt pent uten bånd og så på mens jeg desperat forklarte eieren at det lykkelige villdyret jeg prøvde å dra ned fra skuldrene hans var førerhundvalp, og egentlig ikke skulle hilse så mye…

Det er jul og vi skal hit og dit på familiebesøk og middager, så vi får trene mens vi kan. Og kose oss mens vi kan. Etter nyttår må vi regne med å få beskjed om når den lykkelige fanten vår skal begynne på skolen. I alle fall skal han inn til test, og hvis alt går bra da, venter mange måneder med trening. Og sånn er det. For et par dager siden så vi et innslag på Julemorgen om førerhund, og jammen meg var det ikke lille Hailey som vi har vært på mange treninger sammen med. Hun lå så pent ved siden av treneren sin under hele intervjuet, og matmor måtte snike unna litt vann i øyekroken. Jeg tenker på den lille forvertinnen hennes som bare var ti-tolv år, og som sa at hun nok måtte være hjemme noen dager fra skolen når Hailey skulle reise. Både stolt og trist er hun nok nå. En tanke til alle forverter der ute som vrenger hjertene sine for å oppdra en valp for noen andre, og en stor klem til Haileys familie.

Her er linken til innslaget med Hailey:
http://tv.nrk.no/serie/julemorgen/msus12200213/22-12-2013#t=1h24m36s

Da sier vi en litt forsinket god jul og godt nytt år fra Dean og forvertfamilien hans! Vi skal forsøke å blogge om nyttårsaften. I fjor rørte ikke et øre seg på valpen under fyrverkeriet. Vi kan bare håpe det samme skjer i år..

(Denne tyggepølsa var det forøvrig ekstremt enkelt å finne i pakkehaugen.. Tok meg cirka femten sekunder..voff).

Jul2013_1_liten

Reklamer

Om HeidiAuensen

Jeg driver bloggen Matspinn og den nedlagte Livet med en førerhundvalp. Ellers drømmer jeg om å bli en utgitt forfatter, noe du kan lese om på www.spinout.no
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Jul, jul, strålande jul…

  1. Margret Svava Jørgensdottir sier:

    Fantastisk flinke Dean, matmor og familie. Ja, det er alltid trist å lever de «små»søte fra sem men desto større glede å vita at de lykkes ut i den store verden. Godt nytt år og lykke til videre 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s